Kan man bli "god i yoga" ? 🧘♂️🧘♀️
For meg er svaret to-delt.
Én del av meg er preget av å jobbe for å nå mål, kjenne mestring og fremgang. Mitt menneskelige jeg, også påvirket av egoet som har noe å bevise.
Den andre delen er mitt "høyere jeg", ego-løst, det åndelige og formløse "in Spirit".
Her er det ingenting å bevise og ingen resultat som må nås.
Ingen mestring som trengs for å vite at jeg er god nok.
Yoga for meg betyr at det ikke går an å sette en merkelapp (verken GOD eller DÅRLIG) på en praksis som ikke handler om en ytre prestasjon.
"Bli god" er å prestere. Kan jeg bli god, kan jeg også bli dårlig. Denne fellen gås lett i...
Yoga handler mer om å utforske, kjenne etter, bli kjent med egen kropp, eget sinn, egne følelser.
Og for å klare dette, liker jeg selv å pause, igjen og igjen, så jeg kan gi meg selv mulighet til å være sentrert. Det gir meg perspektiv.
Jeg øver - på å gi slipp, på å ta imot, rett og slett mykne behov for resultat og prestasjon. Mykne sinn, mykne pust, mykne ansikt.
Jeg søker - å finne finne balansen mellom alt jeg "gjør" og hvordan jeg kan "være" i det jeg gjør.
Hvordan står jeg i dette, hvordan har jeg
det, hvordan behandler jeg meg selv? 💚
Så hva er ditt svar?
Trengs det finnes et ferdig svar? Kanskje det kan heller utforskes og erfares, og ikke være definitivt?
Det er ditt liv og din kropp og ditt sinn og dine følelser. 🙌🏼