Det er viktig å forsøke å se mennesket bak fasaden.
Du skal ikke bedømmes for hva du får til eller ikke få til. Du skal løftes for den du er.
Og du skal ha trygge omgivelser.
Jeg er veldig glad for at jeg har fått god opplæring i traumeinformert yoga.
For mennesker som har opplevd store og små traumer i nær eller distant fortid, så er det ikke like enkelt å bare puste for å roe ned, å bare føle følelser i kroppen, å bare kjenne på kroppen hva som skjer.
Det å dissosiere seg fra kroppen for eksempel, kan ha blitt en nødvendig flukt og overlevelsesmekanisme. Da er det slettes ikke enkelt å bare returnere til kroppen. Det må gjøres på en trygg måte.
Traume informert yoga handler mye om følgende:
💚 Hvordan skape romslige rammer slik at hver enkelt kan føle seg trygge i yoga salen.
💚 Alltid tilby modifikasjoner for å ha valgmuligheter klare i tilfelle noe kjennes utrygt.
💚 Alltid gi en klarutvei ut av en posisjon.
💚 Informere tydelig hvor lenge noe varer.
💚 Være bevisst på hvor sensitiv studentene er, i forhold til f.eks lyd og lukt.
💚 Vite at ikke alle posisjoner kan være ok, fordi det kan være en trigger til traume. Som igjen melder til nervesystemet at det er fare, og setter kroppen i beredskap. Posisjoner bør gås gjennom på en smart måte (eks ulike hofteåpnere, hjerte åpnere, posisjoner man kan føle seg bundet, ligge for lenge på ryggen...alt kan rett og slett være overveldende).
💚 Mindre, aller helst ingen assists. Å ta på et annet menneske er som regel ikke nødvendig. Ikke engang for å hjelpe dem å komme dypere inn i en posisjon. Studenten må lære seg å gjøre dette på egenhånd. Det kan gjøre mer skade enn godt! Dessuten kan det ta kraften bort og gjøre studenten mer maktesløs. Det vil vi ikke. Trenger student egentlig noe eksternt? Self-soothing er målet!
💚 Skape rom for å tillate studenten å følge sin egen rytme i timene.
💚 Posisjoner som jorder og skaper stødighet er bra! Det kan styrke tro på en selv.
💚 Øvelse hvor vi 'aktiver og gi slipp' på spesifikke områder i kroppen er meget bra ettersom man selv tar kontrollen.
💚 Invitere og utforske, ikke instruere for direkte. Skape rom for å virkelig føle øvelsen på kroppen.
💚 For mye endringer kan virke truende for nervesystemet, derfor er det viktig å balansere med en del gjentakende / gjenkjennende elementer
.
💚 Hvordan læreren beveger seg i rommet / nærmer seg studentene, kan trigge en respons.
💚 Hvordan det henvendes direkte til et individ kan trigge, derfor er det viktig å heller snakke i plenum, slik at ikke enkeltperson føler seg utsatt.
💚 For meg som lærer.....For min egen del, både før og underveis i timen, er det viktig å være jordet og sentrert. Det vil påvirke energien i rommet.
💚 Å validere følelser er viktig. Ingen følelse er feil. Alt er ok. Både mine egne og studentenes.
💚 'Shavasana' i alle posisjoner: Dvs fokus på å skape ro og stillhet innvendig i kropp og sinn i alle posisjoner.
💚 Ikke hold pust for mye. Naturlig pause mellom hvert pust er ok. Mer fokus på å observere pusten heller enn å legge en øvelse oppå et mønster som ikke fungerer.
💚 Mål er å fange opp der hvor noe kjennes låst, for så å skape plass til å løse opp.
💚 Fremtid finnes ikke. Vi skal ikke oppnå noe i en fremtid. Vi ærer her og nå og søker å stole på prosessen.
💚 I forhold til dissosiasjon, så kan mennesket være låst elle fryst (rød sone). Da er det viktig å faktisk komme inn i 'fight or flight' først (amber sone)!
Tilrettelegge mer bevegelse, for å riste kroppen løs av noe som kan virke fastlåst. Bevegelse vil hjelpe oss i retning mot grønn sone, hvis vi så kan avspenne.
🦋🦋🦋
Jeg håper denne informasjonen var hjelpsom. Dette er ihvertfall et særdeles viktig fokus i egen hverdag og på yoga timene. Inkludert i arbeid med mennesker som sliter med kroniske smerter. Fordi her også er det mer vanlig enn ikke at det er Traumer i bildet, som har ledet til spenninger i kroppen og ikke minst dissosiasjon.
Peace!
Kenneth:)