Det finnes et nydelig ord på sanskrit, som er den største lære i min yoga praksis og undervisning: Ahiṃsā
Som betyr 'ikke-vold'.
Kjernen er at alt liv er like verdifullt. Alt liv er forbundet. Skader jeg en annen så skader jeg meg selv i samme øyeblikk. Og motsatt.
En autentisk forbindelse med et annet menneske krever faktisk at jeg tør se på meg selv...først! 😱💜
La meg se på meg som pappa et øyeblikk.
Jeg har et enormt ansvar i forhold til min sønn, som umulig kan løftes over på en skole.
Det MÅ begynne hjemme først. Og det må begynne med MEG selv.
Hvordan jeg behandler meg selv vil direkte påvirke hvordan jeg behandler et annet menneske.
Jeg vil stille meg selv konkrete spørsmål, som:
💛 Hvordan har jeg det egentlig?
💛 Hvordan og når dømmer jeg? (meg selv, andre...) Er jeg egentlig bevisst mitt tankemønster?
💛 Er jeg mer opptatt av en situasjon som er oppstått enn mine egne reaksjoner?
💛 Hvor fleksibel er jeg i holdningene og handlingene mine? Vet jeg alltid best...?
💛 Døyver jeg problemer, rømmer jeg ofte fra dem og utspiller en offer rolle? ELLER klarer jeg å stå opp og ta eierskap?
💚 Kan jeg innrømme det når jeg tar feil?
💚 Kan jeg være sårbar overfor de nær meg? Klarer jeg ikke dette så er det som å fortelle mitt barn at det er utrygt å være sårbar...💔
Et barns selvfølelse og trygghet er så utrolig preget av å bli sett. Få rom til å kjenne på og slippe ut følelser. Validert. Anerkjent. Ubetinget elsket.
Dersom jeg validerer meg selv, så er veien så ufattelig mye kortere til å validerere mitt barn.
Mønster må brytes.
Det handler da om å pause....og spørre enda mer:
🧡 Hvem er jeg? Egentlig? Forbi alle lag av hvem jeg tror jeg er, hva andre mener jeg er eller burde være, min jobb, status, alle mine roller som utspilles (mannsrolle, ektemann, far, crossfit utøver, yogalærer osv...).....virkelig la spørsmålet henge uten å svare med intellektet. Men kjenne etter...dvele...
🧡 Hvor til stede er jeg i min hverdag? Er jeg mest oppe i hodet eller er jeg i kroppen, i hjertet mitt?
🧡 Hva er mine lidenskaper, hva er min purpose? Har jeg en? Hva brenner jeg for?
Hva så med MERKELAPPER 😱
🖤 Setter jeg merkelapp på meg selv? MÅ jeg forme noe som negativt eller positivt? Må jeg bedømme alt som sort-hvitt?
🖤 Selv om jeg har funnet min vei, VET jeg virkelig hva som er riktig for et annet menneske? Jeg som lever MIN sannhet, er det virkelig riktig at jeg vet sannheten til andre mennesker?
❤️ Yoga for meg handler om å gi Space til meg selv OG Space til alle andre - om å være nettopp den de er - uten at det fins en merkelapp i sikte!
Jeg er ikke i en bås. Du er ikke i en bås.
Vi er frie ❤️🧡💛💚💙💜🤎
Det som også er sikkert - hva et annet menneske mener om deg, forteller INGENTING om deg. Det forteller heller alt om et annet menneskes behov for å dømme.
Så. Ahiṃsā.
Kan jeg se meg selv i speilet. På dette mennesket som står foran meg. Og være nysgjerrig på hvordan jeg oppfatter meg selv....kan jeg samtidig tilgi meg selv for alle de ganger jeg har vært hard mot meg selv, vitende om at jeg har vært min værste fiende?
Så la meg se på mine mønster, hvordan jeg er i denne verden. Meg i stillhet, alene først, i refleksjon. Uten å dømme, uten å være et offer, men ta eierskap for hvordan jeg har det.
Og så. Hvordan behandler jeg deg. Og deg. Og deg.
Let's go ❤️