'Namasté' : den sedvanlige avsluttende hilsen i en yoga time.
Hva jeg selv legger i dette uttrykket er å verdsette, anerkjenne. Jeg ser på meg selv først, kikker på hele spekteret fra antatte flaws til antatte styrker. Så lenger ned i dybden, bak antakelser og tankemønstre.
Forsøker å åpne opp for hvem jeg egentlig er, og fra det utgangspunktet ser jeg deg. Forbi det overfladiske inn, inn i substansen. Forbi tankene. Jeg er ikke mine tanker. Jeg er så mye mer enn hva tankene er i stand til å forme. Det samme med deg. Jeg er unik og dyrebar. Du er unik og dyrebar.
Samtidig er vi sammen om noe universelt. Noe mye større hvor er alt liv er forbundet.
Vi er i det øyeblikket mye mer enn våre merkelapper og roller. En bevissthet i meg ser en bevissthet i deg. Anerkjenner og verdsetter forbi det ytre. Forbi alle tanker, idéer og konsepter vi måtte ha om oss selv.
