Sliter du med ryggen eller nakken?

LINDRE DINE SMERTER PÅ 20 DAGER

SNIKTITT PÅ INNSIDEN

Livet mitt - fra smerter til frihet!

Hei! Mitt navn er Kenneth, og jeg levde med kroniske smerter i over 13 år! 

La meg begynne med min barndom. Det er her alle mønstre satte seg, som jeg tok med meg inn i voksen alder. 

Kort fortalt så følte jeg meg sjelden god nok eller sett. Jeg fikk ikke smake den uforbeholdne kjærligheten det er viktig at et barn vokser opp med. Ettersom jeg ble eldre hadde jeg heller ingen ressurser til å hjelpe meg å stanse opp, se på egne mønstre, finne ut hva som egentlig foregikk. Jeg slet hele veien med en underliggende ekkel følelse og klarte aldri å være fornøyd, spesielt med meg selv. Noe manglet, og det ville ta mange år før jeg begynte å forstå.

Prolaps!

Min første skiveprolaps i korsryggen kom ut av det blå, fra en tur i skogen tilbake i 2008. I den tiden var “prolaps” et livsfarlig ord, og det ble starten på en reise fylt med frykt. Lege og de typiske behandlerne som fysioterapaut og kiropraktor ble oppsøkt en rekke ganger. Ikke minst ble det innfølt et regime av opptreningsprogram.

I en viss periode merket jeg bedring, etter å ha dedikert mer og mer av min tid til fysisk aktivitet, spesielt i forhold til kjernemuskulatur og mobilitet. Men! Det var fremdeles ustabilt, og nok en gang inntraff en kraftig prolaps, denne gang i forbindelse med trening. Det medførte også nummenhet og smerte ut i ben. Frykten satte seg nå kraftig i meg, og mengden av behandlere økte i årene som skulle komme: lege, fysioterapaut, kiropraktor, ostepat, naprapat, spesialister på sykehus, ryggskole, til og med healere. Ikke minst ble dosene av smertestillende økt.

Fra 2012 og fremover var dagene fylt med smerte av varierende grad, og jeg bestemte meg for at ryggen min var svak. Mennesker jeg møtte i helsevesenet undersøkte alltid kun den fysiske delen av puslespillet. Jeg ble mer og mer forsiktig og usikker i forhold til ryggen. Jeg bygget dessuten store deler av min identitet rundt det å ha vondt i ryggen. Jeg ble Kenneth med vondt i ryggen. På en måte var det komfortabelt med denne identiteten, fordi jeg ville ha anerkjennelse for smertene mine. Lite visste jeg at dette hjalp til med å vedlikeholde smertene.

Fastforward til noen år senere – hvor det ble tilsynelatende funnet at de to nederste ryggvirvel skivene i korsryggen var defekte. Gjennom en privat klinikk gikk jeg med på å operere bort de «dårlige» skivene og erstatte dem med titan proteser. Det var litt av en prosess, både før, under og etter operasjonen. Et virvar av fysiske smerter og mental uro. Etter operasjonen antok jeg at jeg skulle bli smertefri – at problemet var løst. Men nei. Smertene fortsatte, bare på en annen måte.

Smertene

Under årenes løp har symptomene ofte vært særdeles smertefulle og altoppslukende. Å sitte lengre tid om gangen skapte et større og større trykk, så det fungerte ikke. Det strålte ned i begge ben, akkompagnert av nummenhet og vissenhet, også om jeg stod oppreist for lenge om gangen. Det kjentes ut som hele ryggen var i ferd med å kollapse og som om bena forsvant under meg.

Nettene var som regel krevende. Både i forhold til å ligge på magen og på siden. Å ligge direkte på ryggen for lenge om gangen fungerte ikke, så løsningen ble å skifte stilling uttallige ganger. Inntil kroppen var så sliten at jeg rett og slett sovnet av utmattelse. Bevegelse hjalp, men man kan jo ikke bevege seg hele døgnet, så det ble konstant søken etter å finne en form for balanse.

I mine verste perioder var frykten fullstendig overhengende. Liggende på natta og ikke vite om jeg burde ringe 113 eller ikke. En redsel som handlet om mye mer enn de fysiske smertene. Mentalt var det værst. Redd for om kroppen var ødelagt, om jeg skulle miste følelsene fullstendig i bena, hva da som ville skje, og usikker på valg å ta, usikker på om jeg tok feil valg osv. Det var en vanvittig reise – så jeg kan resonnere med alle som har disse smertene. Det tar over hele livet.

Det må også nevnes at det kom snikende smerter i nakken i tillegg. Som var utrolig rart, hvordan hang alt dette sammen egentlig? Etter uttallige MR ble det aldri avdekket at det var noe stort problem med nakken.

Jobb fungerte dårligere og dårligere. Jeg hadde i denne perioden en stillesittende jobb, time på time på kontor, og det gjorde ikke saken bedre. Jeg begynte å grue meg daglig til å dra på jobb. Jeg prøvde å skjule smertene for kollegaer. Jeg gjemte meg i tillegg ofte på toalettet bare for å legge meg på gulvet for å få bena opp etter veggen, alt for å desperat søke avlastning.

Jeg unngikk i lange perioder å være med på sosiale settinger, inkludert å besøke venner og familie. Det smertet meg mentalt å gjøre dette, samvittigheten preget meg, men smertene styrte showet så jeg følte ikke jeg hadde noe valg. Jeg orket ikke alltid forklare den egentlig grunnen til at jeg ikke ville være med. Faktum var at jeg var livredd og bestemt på at smertene kom til å ta overhånd før jeg i det hele tatt dro ut av huset. Jeg var også redd for at jeg ikke hadde nok å gi av meg selv til de rundt. Det var en fryktelig ensom reise. Det var vanskelig å forklare alt rundt smertene, ikke minst når alt ikke kunne ses på utsiden. Den mentale faktoren og usikkerheten var overveldende.

Redselen for å gjøre smertene verre lå underliggende i hverdagen. Ikke minst når jeg hadde gode dager kjente jeg redselen stige for at det skulle blusse opp igjen. Kroppen ble anspent og (slik jeg vet i dag) havnet jeg igjen og igjen i fight-or-flight modus.

Det samme gjaldt i forhold til trening, hvor jeg både bevisst og ubevisst påførte spenning i egen kropp fordi jeg forberedte meg psykisk og fysisk på at “nå smeller det igjen snart!”. Problemet med treningen ble også at jeg følte jeg gjorde alt rett! Jeg tøyde, jeg var myk, jeg hadde sterk kjernemuskulatur – til og med operasjon. Men! Fremdeles så fungerte ikke dette! Hvorfor??? Frustrasjonen var overveldende.

Forståelsen

Jeg begynte etterhvert å gå dypt i selvstudie. Jeg ville virkelig finne ut av hvordan alt hang sammen. Jeg startet sakte men sikkert å endre, ikke bare min egen yoga praksis, men rett og slett holdningen min. Til meg selv, til alle rundt, til livet! Jeg måtte se på helheten i meg – med godhet. Jeg måtte grave ekstra dypt ned i egne mønstre, som jeg hadde tatt med meg fra barndommen. Jeg var så vant til å tråkke på meg selv, ikke være fornøyd, og ikke minst ha den underliggende ekle følelsen av å ikke være god nok. Jeg måtte gå dypere inn i dette, undersøke hvordan jeg egentlig har det med meg selv. Sakte men sikkert snek en ny bevissthet inn i hele meg, inn i hver celle i kroppen. Det tok tid, men det utviklet seg noe helt nytt, ferskt, friskt! Alt endret seg, inkludert hvordan jeg praktiserte og trente. Det handlet nå om å nærme meg frykten med et vennlig blikk. Nærme meg ryggen (og alt) med større nysgjerrighet, og ikke minst ro. Jeg måtte fortelle kroppen min at jeg var trygg!

Min fysiske praksis per i dag er et stort repertoir av utrolig mange øvelser, som jeg virkelig elsker. Som kjennes godt ut, som er fint for systemet mitt, som er tilpasset meg og ikke motsatt. Dette er også noe jeg gir videre i dette programmet. Ikke bare øvelsene, men at alt må tilpasses deg, din kropp og din hverdag.

Min identitet

I denne reisen begynte det å åpenbare seg dypere spørsmål – blant annet: Hvem ER jeg egentlig? Hva er min identitet – og hvordan kan jeg bli fri fra alle mine forutinntatte følelser om både meg selv og alle andre mennesker? Hvor låst eller hvor fri er jeg egentlig? Hvor autentisk kontakt har jeg med meg selv? Hvor ærlig kan jeg være med meg selv? Hvilke følelser er undergravd og oversett? Hva er det jeg ikke har bearbeidet godt nok? Hvor hel er jeg egentlig? Hvor mye kan jeg hvile i meg selv – og kjenne ro og harmoni? Jeg var en people pleaser fra ung alder. Andres meninger betydde så utrolig mye for hvordan jeg hadde det med meg selv. Og så holdt jeg alt inne. Det er ikke noe rart det festet seg spenninger i kroppen. I hele denne prosessen nå ble det samtidig viktig å være tålmodig og raus med meg selv.

Yogalærer

Disse store universelle spørsmål var virkelig revolusjonerende for klare å forstå meg selv. Underveis i stormen hadde jeg utdannet meg som yogalærer, og virkelig gått inn på en ny reise i livet mitt – hvor det handler om helhet, frhihet og inspirasjon! Jeg fant uvurderlige verktøy på reisen – ikke minst for hvordan jeg behandler meg selv og ryggen min. Jeg vet i dag at ryggen min – og det jeg kjenner – er sensations / følelser. Setter jeg en merkelapp på dem at det er noe negativt som jeg vil ha bort – så forsterker jeg bare symptomene. Hvis jeg ikke er fornøyd, konstant jager mot å fikse et problem – så blir problemet sterkere. Dessten, jeg har ingenting å bevise overfor noen lenger – og jeg trenger slettes ikke vedlikeholde min identitet som handler om ryggen min. Jeg er så mye mer enn ryggen min. Jeg er meg.

Hva jeg fant på min reise kom også studentene i mine timer til gode. Det viktigste ble å se ethvert menneske, som så mye mer enn den identiteten de legger på seg selv eller tror de burde være. Jeg vil se deg, forbi alle lagene. Og jeg vet inderlig at smerten jeg har vært gjennom har vært en gave til meg, slik at jeg evner å både seg meg selv og menneskene rundt meg bedre.

Raushet

Det er så lett å gå i en offer-rolle, å ha noen og noe å skylde på. Ikke bare med kroniske smerter, men uansett hva som gås gjennom i livet. Det som er helt sikkert, er at å gå i en offer-rolle vil «urettferdig» be andre om å ha medlidenhet med meg. Og dette hjelper faktisk å holde meg nede. Dessuten påfører det meg bare mer lidelse OG mer spenninger i kroppen. Å skape bevissthet rundt hele mitt liv, og vite at hvordan jeg VELGER å reagere utifra en gitt situasjon eller tilstand vil faktisk bestemme hvordan jeg har det. Dette ble noe av nøkkelen til bedring, å ta kontrollen.

Jeg ble mer og mer raus og kjærlig og forståelsesfull mot meg selv, og deretter i bedre stand til å være det mot andre. Det handler så mye om aksept. Hva om jeg bare kan sitte her i akkurat dette øyeblikket og ha en aksept, om at alt er akkurat som det er. Akkurat så kan faktisk alt være ok (selv om det ikke er det på mange plan). Det ble viktig å feste et stort vennlig blikk mot de delene av meg selv som jeg tidligere mislikte. Jeg tillater ALT. Det er ikke enkelt, og det kan gjerne ta tid (det gjorde det med meg!) – men det ER mulig.

Hverdagen min i dag

Det er en HELT annen hverdag i dag. Jeg kan fremdeles kjenne symptomer, men det er av mye mindre grad – og det er ikke lenger de som har kontrollen. Jeg anerkjenner dem, og de får plass til å utfolde seg. Ergo, de får mindre makt idet jeg selv velger å leve i min solide inspirasjon. Jeg gjør den dag i dag ting jeg ikke trodde skulle være mulig! Ikke minst fysisk, med friere bevegelse og en helt annen hverdag. Livet mitt er mektigere – med fokus på hva som er bra – hvilken retning jeg vil gå og hva jeg brenner for! Det er derfor jeg har så mye overskudd akkurat nå til å dele dette programmet med DEG. 

Hva kan jeg gi DEG?

Så hva kan jeg gi deg? Solid erfaring! Jeg har virkelig levd gjennom dette. ALT er utprøvd. Kjenner du også at du har prøvd alt? Du har min forståelse og medfølelse. Men du – det ER håp. Vi må kombinere det fysiske med det mentale og emosjonelle. Vi må se på helheten. Dette kan ha potensiale til å endre livet ditt!

VANLIGE SPØRSMÅL

Dette er ikke et vanlig fiks ryggen / nakken min program. Det handler om helhet, forbindelsen mellom kropp og sinn. Vi ser ikke bare på det fysiske, men ikke minst sammenhengen mellom det mentale / emosjonelle og kroppen. Er du virkelig ute etter endring, så må vi gå dypere. Og det er nøyaktig hva du får i dette programmet. Er du klar for å bli dedikert og få en helt ny hverdag?

For det første må si se på selve spørsmålet som stilles, ikke minst ordet fikse.
Vi skal ikke fikse et problem, vi må snu på det. Fokus på at noe skal repareres vil forsterke tanken om at noe er ødelagt. Vi skal se på nye metoder å nærme oss smerte og ubehag. På sikt så kan dette føre til en fantastisk endring.

Ja, det er 20 dager med video. Du får tilgang til et veldig oversiktlig program på nett , hvor øvelser og fokus områder gås inn på i detalj. Det legges til rette 15-30 minutters daglig praksis.

Du trenger en yogamatte eller noe behagelig å sitte på. Det anbefales også å ha pute eller pledd tilgjengelig. Har du enten 2 blokker eller klosser, ha dem ved din side. Eventuelt kan du bruke et par tykke bøker. Ha også en stol tilgjengelig og gjør plass ved en vegg. Utenom dette, så er det bare deg selv som behøves 🙂

Du vil se at dette er annerledes enn ditt “normale” yoga program. Dette er spesifikke traumeinformerte yogaøvelser, dvs de er tilpasset et sensitivt nervesystem. Dette handler om mye mer enn å bruke øvelser for å bli mykere. Vi skal se på holdning og bevege oss på en slik måte at du hele tiden er trygg i kroppen. Vi avspenner både kropp og sinn underveis. Ikke minst er det nødvendig å se sammenhengen mellom det fysiske og det mentale / emosjonelle.

Les mer om traumeinformert yoga her

Hvor mye penger har du ikke brukt på legebesøk, fysioterapaut, kiropraktor osv oppigjennom? Jeg mener bestemt det ikke er meningen du skal fortsette å gå til slik behandling til evig tid. Programmet her vil hjelpe deg å ta mer kontroll over livet ditt! Og sette igang en helse-reset på en helt annen måte.

Primært bør det utelukkes eventuelt bakenliggende mer alvorlige årsaker til dine smerter. Du bør sjekke ut tilstanden hos din lege. Det vanlige er at disse type smerter er mer udefinerbare, og det er et perfekt utgangspunkt til å gå løs på dette  programmet. Det er viktig at du føler deg trygg.

Kontakt oss gjerne direkte med spørsmål: kenneth@kmyoga.no

  • Har du fremdeles ikke vært hos din lege, og er usikker, så vær obs på om du burde oppsøke lege om følgende oppstår: 
    Konstante smerter
  • Feber / vekttap
  • Sterk kraftnedsettelse i bestemte muskelgrupper som blir verre og verre
  • Bortfall av følesans øverst på innsiden av låret og / eller tap av kontroll over blære- og tarmfunksjon.

Har du allerede tatt MR? Kanskje du til og med har operert? Hvordan har du det akkurat nå? Det er det viktigste. Et MR resultat kan leses på mange måter, og ulike kiropraktorer eller kirurger vil lese resultatet ulik. Jeg vil du skal tenke mer på hvordan du faktisk har det i hverdagen din, mer enn at ryggen din er skadet eller ødelagt. Har du allerede sjekket deg for alvorlige underliggende årsaker og hatt smerter i lang tid – uten å bli bedre – så må vi se på andre løsninger. En ny MR eller i det hele tatt å lene oss mot et MR resultat (prolaps, degenererte disker osv) kan ofte lede mer mot mer usikkerhet og bekymring enn en løsning.

Forskning på smertefrie mennesker viser at det er helt vanlig med aldersrelaterte vevsforandringer. Rundt 52 % har bulende virvelskiver, 90 % har forandringer som uttørkede skiver og 28 % har prolaps. Disse forandringene er helt normale og ingen av menneskene opplevde smerten på grunn av dette. Mange har prolapser i ryggsøylen som de aldri er klar over. Det er en naturlig del av av det å bli eldre.

Jeg gjorde alle de “rette” tingene presentert av helsevesen, fysioterapauter, kiropraktorer, osteopater osv. Det førte ikke til langvarig endring. Det fysiske var ikke nok. Jeg måtte isteden kjenne virkelig etter: Hvordan har jeg det? Hva gjør meg stresset i hverdagen? Jeg måtte også endelig begynne å tro på at det ikke var noe alvorlig galt med meg. Noe av det værste for meg var uroen og usikkerheten, og det å skulle forsøke å fikse meg selv – som bare skapte nye spenninger. Jeg måtte finne en annen vei.

Les mer om min historie her