I dag skal jeg holde telling hvor mange ganger jeg må klandre noe for hvordan jeg har det om det er uro i kroppen.
Hvordan blir dette påvirket av hendelser, mennesker, vær, fortidens traumer, fremtidens drømmer, tankesett, whateeever...
Kan noe utenfor meg selv egentlig styre hvordan jeg har det uten at jeg selv tillater det?
Tar jeg ikke da mindre ansvar for eget velbefinnende og finner det nødvendig å plante skylda på noe eksternt?
Det handler ikke om å la være å påpeke urett eller være naiv. Fester jeg bena i klagebøtta så værsågod, Voila! Jeg er den heldige vinner av å innta offer rollen 😤😟🤕
Samtidig. Vel så stor nytte er det å følge med på hvor mye jeg kan GI oppmuntrende ord til noen uten å forvente noe tilbake. Være konstruktiv, takknemlig, raus og oppløftende. Inkludert mot meg selv 🤓
Å åpne denne døra vil automatisk begynne å lukke offer døra. 🌞
