Jobben min er egentlig ikke å være instruktør. En som instruerer og forteller hvordan noe skal utføres, med tilnærmet nøyaktighet. Det er bare en liten del av sannheten.
Sikkerhet og teknikk ligger til grunn, men det MÅ være rom for å utfolde seg utenfor normene. Hvordan vokse hvis rammene blir for små og det er for trangt?
‘The more rules you make, the more rule breakers you create’.
Å følge egen indre stemme er mye viktigere enn å følge en instruktørs. Gitte rammer skal legges til rette, men de er der først og fremst for at du skal kunne utfolde deg etter hvordan egen kropp og sinn reagerer. Føle deg fri nok til å kjenne etter hva som trengs i øyeblikket.
Kan hver øvelse og hver posisjon være mer et åpent spørsmål? En kreativ reise inn i eget sanseregister? 🎼
La alt være ufullstendig, levende, mindre fast, og mer innover enn utover? Kan det skapes et enormt rom du kan bare utfolde deg i og det å feile fins ikke, alt er kun eksperimentering.
Du er din egen største læremester.
Takk for oppmerksomheten og ses på matta. Evt av og til trengs ingen matte, kanskje heller skog og jord under føttene (og hendene).
🕉️🙏🏽
