Jeg velger å se forbi din ytre forkledning. Forsvarsmekanismene dine og hvor fort du farer opp. Sinnet og frykten som ofte går hånd i hånd.
Jeg velger å se bak din tro, som ofte kaster unødvendige skygger, gjemmer den du egentlig er.
Forbi hva du kanskje selv mener definerer deg, oppnåelser eller fiaskoer.
Og hva enn som måtte tynge deg.
Jeg kjenner deg ikke, så jeg kan ikke engang begynne å forstå din verden og hva som trigger deg.
Men jeg prøver med et åpent sinn gjennom alle de overfladiske lagene av deg.
Og det slipper meg løs fra det sneversynte grepet, som skaper forhastede bedømmelser.
Befrir meg fra sinne og harme mot deg. Som igjen kun blir å smerte meg selv i prosessen.
Og når jeg er bevisst klar over at jeg faktisk har dette valget og hva det innebærer, så ville jeg være nærmest sinnssyk om jeg skulle velge å skade meg selv på denne måten.
Peace ✌🏼🙏🏼
