Selv om inngangen til denne praksisen fort handler om fysiske stillinger og å forsøke å mestre dem, bli mykere, sterkere og mer utholden, så handler det om så mye mye mer.
Det kan fort bare bli en ny treningsform.
Å 'gjøre' indikerer lett at fokuset rettes mot hvordan noe skal ses ut ellet oppleves på utsiden. Få til, strekke seg etter, jage.
I dagens samfunn henger det så utrolig mye press over oss på hva som hele tiden ikke er 'bra nok'. Rett og slett rettet mer mot å passe inn i en norm.
Yoga fra gjøre til VÆRE.
Det handler om å stoppe opp. Ta en pause fra jaget, å hele tiden skulle fikse noe, bli bedre eller 'mer' av hva som det evt ikke er nok av eller mangler i livet.
Være nysgjerrig. Tankemønstre som kan være skadelige, som jeg ikke ser? For eksempel følelsen av at noe ikke er godt nok eller mangler. Det kan lett avfeies som ubetydelig, det er jo 'normalt'.
Å jage etter å fikse noe hele tiden bygger fort oppunder at det aldri er godt nok (jeg er aldri god nok).
Det er klart dedikasjon og hardt arbeid må til. Men! Hvordan ønsker jeg å bli 'styrt' i hva du GJØR. Fra et ståsted av at noe ikke er godt nok og jeg MÅ jobbe hardt for å fikse det?
Eller, for å ta den konstruktive trappen, alltid vite at JEG er god nok og elsker å gå i denne retningen og jobbe hardt for hva jeg faktisk brenner for. VÆRE i en tilstand av kontakt med en RÅ flammende lidenskap, gi mer blaffen i sosiale normer og krav på utsiden og være den JEG ønsker å være.
I en yoga time skimter jeg sidemannen som lett kommer mye lenger ned i sin dype split. Uff, milevis unna min stive fleksibilitet...
Er sidemannen min bedre i yoga enn meg?
Eller hva med, jeg kan uproblematisk knytte bena sammen i lotus. Mens sidemannen såvidt kan krysse bena uten å få vondt i knærne... Er jeg bedre i yoga enn sidemannen?
En avansert praksis kan lett misforstås. Det handler ikke om å være sterkere eller mykere eller gå inn i crazy positurer.
En avansert praksis handler mer om hvor bevisst kan jeg være i forhold til fysiske begrensninger der og da, så jeg ikke skader meg. Det handler om hvor mye kan jeg stå i meg selv uten å senke meg under eller løfte meg over sidemannen, som å si at jeg er mindre eller mer verdt. Hvor mye kan jeg la være å sammenligne meg og hvor mye kan jeg heller VÆRE kontra å gjøre.
